LIVET SOM GRESSENKE (A drop in the ocean)

LIVET SOM GRESSENKE

22.feb.2012 kl.18:22 i HVERDAGEN
9 kommentarer

Da har jeg kommen meg igjennom noen dager uten Yusuf, og det har ikke v�rt det letteste jeg har gjort. Men det g�r bedre og bedre for hver dag. Som jeg har sagt tidligere s� har jeg han jo, selv om jeg ikke har han akkurat her sammen med meg i Norge.

Dagene mine er egentlig ganske fulle med planer, og jeg jobber for � f� tiden til � g�. Men hjemme i leiligheten er det et tomrom som merkes hver gang jeg g�r over d�rstokken, for alt er liksom s� stille og trist. Rundt i leiligheten ser jeg mye som minner meg om Yusuf, og for noen kunne det kanskje se ut som at Yusuf enda bodde her. Jakken hans henger enda p� knaggen, og man snubler nesten i skoene hans n�r man g�r inn d�ren.

P� badet har Yusuf etterlatt en boks med noen sm� resten av h�rgele, som Yusuf bare har sagt jeg kan kaste. Men uasnett hvor stor den plass den boksen tar, uansett hvor unyttig den er p� badet n�, s� f�r jeg ikke meg selv til � kaste den. Jeg f�ler liksom at om jeg gj�r det, s� fjerner jeg de fysiske bevisene p� at Yusuf har bodd her, og jeg f�ler at jeg pakker han ut av livet mitt. gir det noen forst�else for dere i det hele tatt?

Tidligere i dag n�r jeg skulle sette p� en vaskemaskin, s� ser jeg plutselig noen av Yusufs kl�r blandet inn i mine kl�r. Jeg fikk et lite st�kk i meg og jeg hadde mest lyst � gli ned p� baderomsgolvet og gr�te. Jeg skal innr�mme at t�rene kom, men det var heldigvis ikke noe mer hysterisk enn det. Jeg vet det kanskje h�res latterlig ut for noen at jeg er s� f�lsom, for det er jo mange der ute som har det verre enn meg, og opplever ting som er mye verre enn dette. Og for � gjenta meg nok en gang, jeg har han jo enda! Yusuf er fortsatt mannen min, Yusuf elsker meg og vi snakker jo flere ganger om dagen. Noen ganger tar jeg meg selv i � snakke om Yusuf som at han ikke er i denne verden lengre, noe som blir helt feil.. Men jeg m� bare ta en dag om gangen og vende meg tilbake til det � m�tte bo alene en liten stund til. Men det viktigeste av alt, s� m� jeg huske at for hver dag som g�r, s� er jeg en dag nermere Yusuf og v�r fremtid sammen <3

hugs
Anne

�

9 kommentarer

Bella

22.feb.2012 kl.18:30

Hadde man bare kunnet tryllet og han var hos deg for alltid...

Gleder meg til du kommer p� fredag :) skal bli kjempe koselig :)

Anne

22.feb.2012 kl.18:36

Bella: Det hadde v�rt det beste! Gleder meg ogs� til fredag! :) Mascaraen kom p� mandagen, s� tar den med til deg :)

22.feb.2012 kl.19:12

Er det ikke vanskelig � ikke f� se sin kj�re s� ofte? Og hvordan er det med tanke p� ulike syn og ulik kultur? Er det mange utfordringer? Kjempe bra blogg forresten!

Martine

22.feb.2012 kl.20:24

Hei! H�per det g�r bra med deg, skulle gitt alle mine �nsker til deg, for � f� yusuf til norge:) men inshallah han kommer snart! Ha en fin kveld videre:) kleeemmer

Med andre ord

22.feb.2012 kl.22:42

Har fulgt bloggen din ganske lenge n�, men ikke lagt igjen noen kommentar f�r... N� f�ler jeg for � gj�re det. :-)

Det er jo helt naturlig � savne mannen sin n�r han ikke er tilstede. I deres tilfelle vet dere jo heller ikke hvor lenge det g�r f�r dere er tilbake sammen. Kj�rligheten dere i mellom kommer s� godt fram i bloggen din. Jeg synes dere er s� herlige sammen, ut fra det jeg kan se og lese her inne. Jeg �nsker s� inderlig for deres del at myndighetene tar til vettet og lar dere f� bo sammen og pleie kj�rligheten deres hver dag. Det fortjener dere! Jeg krysser fingrene... :-)

Synne

23.feb.2012 kl.11:45

Hei! Jeg vet egentlig ikke om jeg har s� mye � si, for det finnes ingen ord som kan hjelpe deg med hva du g�r igjennom. Jeg f�lte allikevel at jeg ville si noe (jeg har aldri kommentert f�r, men har f�lgt med p� bloggen lenge :) Men det jeg synes du skal vite, det er at du ikke virker alt for f�lsom eller noe som helst. De fleste vet jo hvordan det er � bare ha en kj�reste som reiser vekk for en uke eller to og syns det er helt forferdelig! Men det at en kj�reste eller ektemann som man bor sammen med reiser vekk for en uvisst tid.... Det er helt grusomt! Jeg har g�tt igjennom det samme 2 ganger f�r (for en 3. gang �yeblikk..........). Jeg ser at du minner deg selv p� at du har han fremdeles, men egentlig f�les det som om den personen som har bodd der har "g�tt bort". Jeg vet det h�res helt latterlig ut � bruke det ordet, men du g�r liksom igjennom en slik sorgprosess.... H�per det g�r bra med deg! Det kommer til � bedre snart..... :) Neste gang du ser en sokk eller noe s�nn s� kommer det heller et smil enn en t�re, men det tar tid... :) Jeg husker jeg voktet tannpirkerboksen p� kj�kkenbordet i 3 m�neder bare fordi man kunne "se" at han hadde rotet i den (en tannpirker sto h�yere opp enn de andre). Man blir litt rar av dette ja! Ta med deg ting som fyller opp leiligheten ihvertfall litt.... F� en veninne med deg hjem, tenn noen lys og minn deg selv p� at du ikke er alene :) :) H�per det hjelper! Ta godt vare p� deg selv :) �nsker dere alt det beste!

Smilla

23.feb.2012 kl.23:56

Du skriver som en gud Anne, det er alltid en fryd � lese innleggene dine. :o) Det som er s� fint med det du skriver og m�ten du skriver p� er at du virkelig f�r fram hvordan det faktisk er � v�re menneske. Jeg kjenner meg igjen i s� mye av det du skriver rundt f�lelser - og det er selvom jeg tross alt er mer heldig enn deg som f�r se min kj�re de fleste helgene. Men savnet etter � oppleve hverdagene sammen er der. Og det � "spare" p� "minnene" gj�r jeg ogs�. Visst boka ligger p� bordet fra s�ndag til onsdag s� f�les det som det ikke er s� lenge siden han var hos meg sist. Torsdagen kan jeg rydde den bort s�nn at han ikke tror jeg aldri rydder dersom han skal komme igjen p� fredagen. Visst han ikke kommer den helgen kan boka like godt ligge enda noen dager. Og hadde jeg v�rt i din situasjon s� hadde nok alle disse "minnene" ligget enda lengre... :o)

Krysser fingrene for at det ikke blir s� lang tid til dere m�tes igjen! :o)

May Lise

24.feb.2012 kl.00:53

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver ( fra mitt tidligere forhold vel og merke) som p� langt n�r var s� s�ri�st som det er mellom deg og Y. Men du f�r vireklig beskrevet hvordan mange har det, hvordan f�lelser man sitter igjen med, og s�nne sm� ting som at du ikke kan fjerne gele boksen og at t�rene kom da du fannt kl�rne hans blandet i dine. For mange er det kanskje `flaut` eller ubehgaleig � dele hendelsene n�r slikt skjer, men det skjer jo faktisk for veldig mange av oss. Vi er jo trossalt bare mennesker, og det merkes b�de p� godt og vondt. H�per dere snart f�r se hverandre igjen, � blandt alt det vonde,lengselsfulle og triste ser dere jo fram til og en dag starte sammen, for godt! Uten og m� forlate hverandre eller betale i dyre dommer,ta fri fra jobb etc. Ha en fin helg Anne, kos deg s� godt du bare klarer:)

Julie

25.feb.2012 kl.12:47

Dette var utrolig bra skrevet. Skj�nner godt at du har det utrolig vanskelig, n�r han bor s� utrolig langt unna som han gj�r.. og du ikke f�r v�re med han hver dag som du skulle �nsket. Jeg er selv veldig glad i en tyrkisk gutt som det er n� utrolig lenge siden jeg har m�tt, og jeg synes det er helt forferdelig, og ikke kunne se han hver dag som jeg skulle �nske jeg kunne. Men slik er det dessverre. Jeg h�per det beste for deg og mannen din.

A drop in the ocean