A drop in the ocean

Etter at jeg begynt å jobbe med Mary Kay, så har jeg lært utrolig utrolig mye om huden vår og dens oppbygning. I tillegg har jeg plukket opp mye nyttig når det kommer til sminke, og jeg er kjempe glad for alt jeg sitter igjen med. Men noe av det beste, det er å prøve produkter jeg aldri har prøvd før, og se resulttatene de gir meg! Den eneste grunnen til at jeg har fått de resultatene jeg har fått, er at noen har gitt meg informasjon jeg ikke visste om og hjulpet meg med løsninger, så derfor tenkte jeg å gi dere litt av dette med jevne mellomrom på bloggen min.

Visste du at leppene våre produserer lite fett selv, som fører til at de blir fort tørre og såre? I tillegg gjør tørt miljø og et røft klima at leppene trenger mer fett en de selv klarer å produsere. Om leppene ikke får den fuktigheten de trenger, blir de fort såre og de sprekker lett, og da er de antatt mer mottakelige for infeksjoner. Leppene trenger et produkt som gir både fett og næring, og det får du i Mary Kay sin leppebalsam! Noe av det beste jeg vet med denne, det er at den i tillegg til fuktigheten gir lett glans til leppene.

I tillegg til gode næringsgivende produkter, så er det lurt å bruke en mild skrubb til leppene med jevne mellomrom. Mange bruker kanskje ansiktsskrubb for å ha et "to-i-ett" produkt, men disse er for hard til leppene, og det blir ganske røff behandling. Leppeskrubben tar bort de døde hudcellene sånn at de friske hudcellene lettere kan ta opp næring fra leppeproduktene. Men best av alt, leppene føles fantastisk myke, og gir et glimrende underlag til lipgloss og lebestift!

hugs
Anne

Gratulere så masse med dagen kjære Norge og landsmenn! Hvordan har dere tilbragt dagen i dag? Her hos oss har det bare vært regn, regn, regn og nevnte jeg regn?
Jeg skal ærlig si at jeg ikke har stresset noe med denne dagen, jeg har rett og slett koset meg! Jeg og svigerfamilien min hadde planlagt middag hos dem, hvor jeg meldte meg frivillig til å lage dessert for dagen. Jeg elsker å holde på med desserter, prøve nye oppskrifter, og ikke minst høre dommen fra de andre. Så jeg startet dagen på kjøkkenet, hvor jeg prøvde en oppskrift som Cecilie tipset meg om. Dere kan tro jeg synes det var en fin start på dagen, men herlig musikk i bakgrunnen!

Kjeksene mine ble mer enn vellykket, og jeg selv er utrolig fornøyd også. Det er mange andre fristende oppskrifter på den bloggen, så jeg kan love dere om at jeg kom til å utforske litt videre på den siden. Gleder meg masse til å overraske Yusuf med disse når han kommer, han ELSKER bakst! Flaks for meg at det er noe av det jeg kan best på kjøkkenet?

Ellers har jeg bare slappet av og koset meg, fått gjort unna litt jobb innenfor Mary Kay, og hatt spillekveld med familien min her nede. Kan man nyte dagen noe bedre, enn når man er sammen med noen man er glad i? Jeg håper virkelig Yusuf kan delta på disse familieaktivitetene våre til neste år!

hugs
Anne

PS: Frem til 00.00 i dag, så har jeg 30 % på ALT fra Mary Kay! Lik siden min på Facebook, eller meld deg inn på webshoppen min, så kan du se om du finner noe til deg. Kanskje du trenger påfyll, vil prøve noe nytt eller vil ha nye farger til sommeren? Jeg hjelper deg i værtfall med dette, og du kan kontakte meg på anne.elverum@gmail.com, eller via webshoppen og facebook.

Jeg feirer helgen med å teste ut en av vårens farger til neglene fra Mary Kay, og kan ikke si annet enn at jeg er overrasket! Først trodde jeg ikke at fargen kom til å vises noe særlig, men to lag med denne fargen, så får man en nydelig, metallisk farge. Dette er en perfekt farge for de som vil pynte opp neglene sine, men samtidig holde seg til en nøytral, jordnær farger. I'm in love!

Hva synes du om fargen Chrushed Pearl?

hugs
Anne

Tiden går overraskende fort, og jeg kan ikke si annet enn at jeg liker det! Igår var det akkurat en mnd til at jeg kan være i armene til Yusuf igjen, og på lørdagen begynner nedtellingen på 4 uker. Herregud, som jeg gleder meg til å feriere sammen med mannen min, nyte stabil sol og varme, nyte slappe timer på solsengen og ta en dukkert under det klare havet. Men det beste av alt, ha en hel uke, 24/7 sammen med Ysuuf! ELSK!

Nå i mai har det allerede gått 3 mnd siden Yusuf dro tilbake til Tyrkia. Hvem skulle dro at 1/4 av et år skulle gå så fort? Jeg har i værtfall brukt den nydelige solskinnsdagen i dag til å sitte på politistasjonen og samlet inn papirer til neste besøksvisum, så nå krysser vi fingrene for en ferie i Norge også <3

hugs
Anne

Det er er nydelig vær i Trøndelag, så jeg, svigerbror og svigersøster har pakket sammen sakene våre, og lagt ut på årets første fisketur!

Jeg kan egentlig ikke huske sist jeg fisket, men det var i værtfall på hobbynivå fra flytebrygga på hytta.

Svigerbror oppdaget hvor nydelig norsk natur var i fjor, så i år er det invistert i fiskeutstyr, og vi prøver oss litt frem før Yusuf kommer. Yusuf hadde forresten ikke trua på at vi kom til å få fisk ikveld, siden vi var så giret på telefonen, men i skrivende stund har JEG fått to stykker, så det så min kjære!

Det finnes ikke noe bedre enn å sitte ute på kveldene, nyte de dansende flammene, og spise nygriller fisk!

hugs
Anne

Jeg er en person som elsker søndager, tror det må være favorittdagen i uken? Den er hellig for meg, jeg liker at dagen er avslappet, uten noen faste gjøremål og man kan bruke dagen til det man vil. Den første delen av dagen har jeg kun brukt på meg selv for å roe ned og kose meg med mine kostbare tv-serier. I ettermiddag kjørte jeg inn til Anette for å besøk henne og den nydelige familien hennes, og jeg var så heldig å få ordnet neglene mine.

Det er alltid så koselig å besøke Anette, man føler seg alltid like velkommen. Ozgur inviterte til nydelig tyrkisk middag, og jeg tok med brownies som takk for invitasjonen. Det er ikke ord for hvor godt tyrkisk mat smaker, og kosen med tyrkisk te etterpå, for ikke å snakke om disse to delene kombinert med koselig selskap! Herregud som jeg gleder meg til at Yusuf kommer tilbake til Norge slik at vi kan ha samme kosen, og invitere Anette, Ozgur og Lilly til oss.

Jeg føler meg kjempe heldig som har funnet ei så god venninne som Anette, og ikke minst det at våre menn også går så godt overens. Da er det på en måte lettere å møtes og finne på koselige ting sammen. Og det finnes ikke noe vondt i Anette, hun er bare så gullegod, og den positive utstrålingen som hun har smitter virkelig over på andre rundt henne. Det er så godt å ha en slik forståelsesfull person i vennegjengen, som jeg føler meg føler meg ganske lik, som igjen er så god å prate med. De siste ukene har kanskje ikke jeg følt meg så vel, og energien har virkelig vært på bånn, men jeg føler meg mye lettere til sinns etter noen timer med Anette. Hun er bare så blid og så fantasitks god!

Anette overrasket meg med en goodiebag til neglene mine, som betår av neglefiler, top coat og olje. DEILIG!

I tillegg til alt dette, så er Anette helt rå på å legge negler. Så om det er noen i trøndelag som vil friske opp neglene, så anbefaler jeg virkelig Anette på det varmeste. Dette sier jeg ikke bare for at Anette er venninnen min, men får at hun gjør en veldig god jobb, som jeg er fornøyd med.  Det er andre personer som har lagt negler på meg tidligere, men ingen har gitt meg det resultatet som Anette gir meg, og jeg har aldri før fått så mye skryt for neglene mine!

hugs
Anne

Det er kasnkje mange som har satt seg godt til rette i sofaen, koser seg med tv-kveld og nyter at det er helg, og jeg er farlig nært der jeg også. Det er enda en arbeidsdag igjen for meg, men likevel klarer man å nyte denne herlige fredagen.

Jeg har vært svært opptatt de siste ukene, og håret mitt har ikke fått noe oppmerksomhet, desverre. Så får å utnytte pausen i The Voice, har jeg satt inn en god hårkur til mitt knusk tørre hår, og lattermusklene koser seg med The Big Bang Theory. Kan det i det hele tatt bli bedre?

Har jeg forresten nevnt til dere i mitt hverdagsstress at hårfargen min har gått mer mot rødt..? And I like it!

hugs
Anne

Jeg har på en måte unngått bloggen litt de siste dagene, for jeg har vært redd for at følelsene mine skulle løpe litt løpsk, som de kanskje har tildenser til å gjøre i enkelte perioder. Men nå var det bare rett og slett for lenge siden, så jeg klarte ikke å la være å gi en liten lyd fra meg. Det er vel tross alt det jeg har lovet mine herlige, trofaste lesere, er det ikke?

For noen måneder siden så var jeg å besøkte hos Wenche, og jeg skryter stadig vekk av huset hennes og alle tingene. Og hver gang jeg spurte hvor hun hadde funnet noen av skattene sine, så var det alltid det samme svaret som kom ut av munnen hennes. Sparetorget, sparetorget, sparetorget.
Heldig som jeg var, så fikk jeg være med Wenhe til det berømte Sparetorget, og det er en tur jeg vil gjenta ganske snart! Det var virkelig en butikk som falt i smak hos meg, og de hadde så utrolig masse som var innenfor min stil. Det ble ikke så mye shopping denne dagen, mest beundring av alle varene. Men jeg fant dette skiltet som jeg bare måtte ha:

Jeg har lenge vært på utkikk etter litt søte skilt, men finner som regel kun humoristiske? Så er egentlig veldig fornøyd med dette kuppet, så nå må jeg bare finne en passende plass!

hugs
Anne

I det siste har jeg blitt helt forelsket i stemmen til Ed Sheeran. Den tok meg virkelig med storm når jeg høre de akkustiske versjonene av både A-Team og Lego House. Det er den magiske stemningen i sangene, vibreringen i stemmen, og for ikke å snakke om følsomheten som tollbinder meg! Jeg kan høre på stemmen og tekstene til Ed Sheeran dag inn og dag ut, det er rett og slett en magisk oppskrift!

For tiden har jeg hatt problemer med å sovne i rett tid. Jeg ligger bare og vrir meg frem og tilbake, og det er da jeg kjenner ensomheten krype inn gjennom soveromsvinduet. Det er så utrolig tomt å ligge alene i en stor seng, i et mørkt rom, og vite det at mannen din gjør akkurat det samme i et helt annet land. Men jeg har funnet et lite triks, og det sangen Kiss Me.

"And your heart's against my chest, your lips pressed in my neck
I'm falling for your eyes, but they don't know me yet
And with a feeling I'll forget, I'm in love now.."

"I was made to keep your body warm
But I'm cold as the wind blows so hold me in your arms.."

Det er ingen tvil om at dette er favorittsangen min fortiden. Det er nesten slik at jeg gleder meg til å legge meg, for så å høre denne sangen gang på gang til lukkende øyner, og stemmen tar meg lengre og lengre inn i drømmeland.Favoritten er når han tar tak i orden so hold me in your arms, og drar den helt ut! Det kalles frysninger det!

hugs
Anne

Jeg får ofte spørsmål om jeg synes det er tungt å være i et avstandsforhold, og selvfølgelig er det det! Men likevel så er det noen dager det ikke er fullt så tungt igjen, for jeg og Yusuf vet hvor vi har hverandre, vi fokuserer mer på løsning av problemer enn selve problemer, vi holder hverandre oppe og vi vet at en dag så får vi den fremtiden vi ønsker oss sammen.

Uansett hvor mye man ønsker å unngå det, så vil det liekvel oppstå noen grå dager. Det jeg synes er absolutt tyngst med å være i et avstandsforhold, det er å ikke kunne være der fysisk for den andre personen, når personen kanskje trenger det mest! Jeg hadde med gledet ofret tyrkiauken min i juni, kun for å være sammen med Yusuf nå i helgen. Jeg skulle ønske jeg kunne være sammen med han, holde rundt han og ta vare på han på best mulig måte, akkurat slik jeg vet han ville ha gjort for meg igjen. Det gjør fysisk vondt, og jeg kjenner at hjertet mitt brister, for jeg kan ikke gjøre noe for å endre på noe..

Selv om jeg ikke kan være der fysisk for deg nå i helgen kjære, så skal du vite at jeg likevel våker over deg <3 Jeg skal gjøre alt jeg kan fra Norge, for at du skal kunne ha det godt på best mulig måte!

hugs
Anne

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe eget innlegg om Yusuf, så jeg tenkte jeg skulle legge ut en liten hyllest til han i dette innlegget. For hver dag som går, så kjenner jeg bare fler og fler sommerfugler svirmle rundt i kroppen min, og den følelsen av å føle noe slikt for et annet menneske, det er bare helt fantastisk! Jeg føler meg utrolig heldig som har en slik god og omtenksom mann, og at jeg i dete hele tatt klarer å ha så store følelser for et annet menneske. Men jeg føler meg aller mest heldig som har en mann, som elsker meg så utrolig mye som han gjør. Samtidig det å vite at han er min, at vi gjør hverandre komplett og at vi sammen har en utrolig fremtid i vente <3

Man skal ikke klage når man våkner opp til slike meldinger:

Good morning elskling <3
Im sending you 101 smiles, take one
for now, and keep the remaining 100 under
your pillow. Pick out 1 every morning and
every night, because I want to see my lille
kona smiling until I come to there again <3

hugs
Anne

Ikvled tok jeg turen til Linda & Ronny, i håp om å kunne knuse dem i ludo. Vi begynte med spillingen rett før påske, og jeg må ærlig si at jeg har blitt hektet! Jeg elsker spillekvelder, konkurranseinnstinktet er alltid på plass og jeg liker sosiale kvelder. Men Linda & Ronny forlot meg i påsken til fordel for Tyrkia (!!), men jeg tilgav dem fort når de kjøpte meg en hel bøtte med Bonbon! Var kanskje ikke overraskende at jeg likte det, ettersom at jeg spiste opp siste rester av den de hadde fra før..?

Er det noen som har hørt omi 6-mannsludo før? Jeg trodde ikke det fantes, før vi ble presentert nå nylig. Det er utrolig gøy når vi er tre stykker som spiller, vi har to farger hver og kriger i både øst og vest! Det blir litt kriging i nord og sør også, for er her ingen trygge!

Desverre trakk jeg de to korteste strøene ikveld, og jeg måtte love å legge ut Looserbilde av meg selv, som Linda var så snill og tok av meg. Men noen ganger må vel de andre også vinne? Jeg kan jo ikke stikke av med seieren hver gang heller. Dessuten, jeg er kanskje en taper i spill noen ganger, men velger å se på meg selv som en vinner i livet! :)

hugs
Anne

Denne helgen har jeg tilbrakt i Sarpsborg, og man kan trygt si at jeg har fått smaken på vååååår, og håper virkelig den kommer til trøndelag for å bli! Jeg tok turen ned for å være med å feire bursdagen til tanten min, sammen med resten av familien, så det er ingen tvil om at dagene har vært flotte. Noe annet jeg fikk gjort når jeg var i området, det var å treffe noen snupper som også har sine menn fra Tyrkia, og blant dem var Katrine. Det er alltid like koselig å treffe og snakke med noen som er i samme situasjon, og spesielt som Katrine igjen, siden jeg følger med på bloggen hennes. Jeg kommer enda ikke over alle de fantastike jentene og personlighetene jeg treffer, kun fordi at Yusuf er mannen min <3

Vi har også hatt muligheten til å svippe over til Sverige, hvor vi gikk amok på Nordby! De hadde så utrolig masse fint, til en så nydelig pris, at der kunne man ikke gjøre annet enn å kose seg! Må si at det som det har gått mest i der, det er treningstøy. Kjøpte meg nye løpesko med skikkelig god demping, og en hel haug med treningsklær. Så nå er det ingen vei tilbake, det er bare å komme seg ut å nyte våren!

Det øverste parret kjøtpe jeg sist på Nordby, og man har den barfoot feeligen, for de som har opplevd den før. De andre er de jeg kjøpte nå, og kan ikke si annet enn at Nike er og vil alltid forbli min favoritt! <3

hugs
Anne

Nå skal dere få høre en skikkelig røverhistorie fra meg! Som dere vet, så har jeg lekt med tanken på å reise til Kemer i juni, slik at jeg får være en uke sammen med Yusuf. Jeg var litt frem og tilbake for å reise, for det var mye penger som kom til å gå, og forhåpentligvis så ville Yusuf ha kommen hit på besøksvisum i juli igjen. Men vi vet vel alle at den spontane og kjærlighetfylte Anne slår luften ut av den fornuftige Anne?

Jeg har kiket på billetter og bestemt meg for avreise, så det eneste som egentlig manglet var godkjent ferie. Til min store lettelse var ikke dette noe problem for sjefen når jeg snakket med henne idag, så det var bare rett hjem å se på billettene igjen. De var der enda, og prisen var enda det samme. Jeg kunne ikke bestille dem der og da, for jeg måtte nok bøye meg i støvet til pengeboken min og vente til lønningsfredag. Deretter surfet jeg videre for å se hvilekn billetter vi kunne kjøpe til Yusuf, og hva som kunne være mest praktisk men samtidig økonomisk for oss. Og deretter går jeg inn får å se på billettene mine igjen, og da får jeg bokstaveligtalt hakeslep!

Billetten min på avreisedagen kostet opprinnelig 2090 kr, men var satt ned til 699! Hvordan kunne dette være mulig, jeg var bare inne for noen minutter siden og kiket, og da var dem på fullpris igjen. Men nå? Og det er bare ett sete igjen?! Etter å ha dobbelsjekket at det er rett avreisedag, rett måned, rette flyplasser så bestiller jeg billetten! Hjemkomnsten min får vente til lønninngen på fredag, men jeg er bare overlykkelig for at jeg fikk den ene billetten så utrolig billig! Jeg kiket inne på sidene igjen, og da var den steget til 2090 igjen etter at jeg hadde kapret billetten til 699. Er ikke dette ment to be, så vet jammen ikke jeg!

Da mine kjære lesere, siden det er over midnatt så er det bare 60 dager til at jeg er i armene til min kjære igjen <3 Og hva kalles det? LYKKE!

hugs
Anne

Det er siste dagen av påsken, og jeg er veldig klar til å begynne på jobb igjen. Det er alltid gått med noen dager fri, men tilslutt så blir dagene alt for lange, spesielt når man er alene. Er dere ikke enig? Og jeg har jo brukt disse fridagene til å gå litt inn i meg selv og Yusuf, og jeg håper virkelig virkelig virkelig at jeg får ta meg en uke i paradiset i juni! Jeg har sett litt på billetter, laget en reiseplan og det er faktisk kjentfolk som skal på det samme flyet. Det eneste det står på nå, det er godkjent ferie fra jobb, så det blir spennede å høre dommen imorgen!

Siden jeg har begynt tanken på Yusuf, sol, strand og sommer, så må jeg nok begynne å tenke litt mer på kostholdet mitt også. Det ble alt for mange kjærlighetskilo når Yusuf var her, og de har virkelig vært waaaay too long! Så nå er det nedkutting på snop og søtt, og det er på tide å komme seg ut å få litt luft igjen. Hvorfor er det alltid slik at man blir så fokusert på dette når det nærmer seg sommer? Er det ikke like viktig å være fokusert på høsten og vinteren også? Tenk hvor mye lettere det hadde vært om man hadde klart å være jevn hele året, så slipper man skippertakene rett før sommeren..

Anyways, den første dagen av et sunnere meg gikk utrolig fint, og jeg har fått gått en forfriskende og fin tur i godværet! I kveld er frukten på plass, og dere vet jo at frukt som kuttes opp,det er frukt som etes opp?

hugs
Anne

De hellige fridagene jeg har sett frem til i lang tid er nesten over, og hva har jeg igjen av dem? Jeg hadde vel egentlig en ganske solid plan over hva jeg skulle gjøre, slik som vårrengjøring, vaske vinduer, rydding av skrot, rydding av klesskap osv osv. Men dagene har bare gått sin gang, uten at det egentlig har skjedd noe spesielt. Og når det plutselig ble et tykt lag med hvit sne overalt, så mistet jeg virkelig vårfølelsen og motivasjon!

Men jeg har fått gjort noe som er bedre, og det er å ha kvalitetstid med dem som også er fast i en bypåske. På fredagen traff jeg søte Marie, som det er alt for lenge siden jeg traff sist! Enten man vil eller ikke, så går som regel dagene utrolig fort, man har sitt å holde på med, og før man vet ordet av det så har det kanskje gått noen måneder. Men det vitkigeste er at vi får tid inne i mellom, og at vi koser oss når vi først er sammen igjen! Takk for en utrolig koselig kveld Marie, gleder meg kjempe masse til neste gang!

Nydelig snacks på egon!

Påsken er jo gjerne en tid hvor familien samles og koser seg med spill, og det fikk jeg gjort i går. Jeg dro til svigerbror og svigersøster, og vi hadde en skikkelig spillekveld. Jeg har alltid vært glad i å gjøre slike sosiale ting, og blir utolig fort hekta på den delen der. Og jeg synes det er spesielt koselig at jeg har litt av Yusuf sin familie så nært meg, siden min egen familie er så langt borte igjen. Da føler jeg også at jeg på en måte er nærmere Yusuf, selv om han befinner seg helt nede i Tyrkia. Men når vi sitter der og koser oss, så merker vi at det er noen som mangler. Det var så utrolig gøy når Yusuf var sammen med oss i tre måneder og endelig fikk være med på våre legendariske spillekvelder, og vi gleder oss virkelig til at han kommer tilbake i sommer!

Hva har dere gjort i påsken?

hugs
Anne

Dagen i går var en av de lengste dagene jeg har hatt på lenge, og jeg kan ikke skryte på meg at den var så innholdsrik at det gjorde noe. Dette var i grunn noe jeg hadde gledet meg til på forhånd, det å bare ha en dag hvor jeg kan sose rundt i koseklærne mine hele dagen, slippe å ornde hår/sminke og bare leve noen late timer på min nye sofa. Men når det først kom til stykket, hvor spennende var vel egentlig dette? Var det verdt gleden jeg hadde hatt på forhånd?

Det er gjerne på slike dager at jeg savner Yusuf mest. De dagene man ikke har den ellers fulle timeplanen og dagene går i et relativt greit tempo. Og dere kan dro at lengselen til sol og sommer forsterket seg, når man såg all den snøen som dalte ned fra vår himmel grå. Og hvor mye hjelper det egentlig meg å gå inn på billetter og friste seg selv men en tur før Yusuf kommer til Norge?

Jeg fikk endelig en Skype date med Yusuf i går, siden internettet endelig er på plass i leiligheten han bor i nå. Og etter litt regning med dager fremover, så ser det ut som at vi kommer til å søke Yusuf tilbake på besøksvisum i juli, og at han blir til slutten av september. Og da ble det plutsleig en måned senere enn hva vi kanskje hadde planlagt ui fra starten av, og da ville jeg virkelig bestille meg noen billetter nedover til mannen min, slik at vi kan gå en ukes tid i Tyrkia før han kommer til Norge, og heldige meg kan få noen timer på stranden i samme slengen.

Vi snakket litt frem og tilbake om å komme ned, og Yusuf er veldig giret på at jeg skal komme ned, mens jeg er liksom litt mer tilbakeholden. Selvfølgelig vil jeg ned for å se Yusuf igjen og ha en uke ekstra med han! Men da får jeg evt mindre ferie med han når han kommer hit, men det går egentlig greit det også. Men så er det billettene som koster litt, og Yusuf jobber jo hele dager uansett. Så det vil mest si at jeg får hele dager alene, og kun kveldene sammen med han. Og det er også penger som vi kunne ha hatt nytte av når han kom hit og gjøre noe koselig da.

Huff, må nesten riste litt på hodet over meg selv, på hvordan jeg argumenterer med meg selv frem og tilbake. Hvorfor må den fornuftige Anne komme og ødelegge for den spontane, lengtende Anne? Jeg var ikke så mange turer til Tyrkia i fjor, og om jeg ikke drar nå, så blir det ikke noen tur før ut i oktober. Og jeg skulle gjort alt for å få være sammen meg Yusuf akkurat NÅ! Vi får se, kanskje den spontane Anne klarer å få overtaket og rett og slett unner seg selv dette, for man finner jo alltig frem grunnen til hvorfor jeg fortjener å spandere på meg denne turen?

Tror nok jeg må planlegge litt ferie med sjefen etter påske, er dere ikke enig?

hugs
Anne

Månedens opptur: Tur til både Ålesund og Sarpsborg/Lillestrøm

Månedens sang: Ed Sheera - Lego House

Månedens serie: Pretty Little Liars

Månedens personer: Ålesundssnupper, Nora og Yusuf

Månedens mat: Gullerotkake i Ålesund!

Månedens drikke: Vitamine Well

Månedens beste kjøp: Vårjakke i Ålesund

Månedens bilde:

hugs
Anne

Månedens opptur: Vår første Valentine's Dag sammen <3

Månedens nedtur: Når Yusuf måtte reise tilbake til Tyrkia

Månedens sang: Adele - Someone Like You

Månedens serie: 90210

Månedens personer: Yusuf <3

Månedens mat:

Yusuf overrasket meg med etliekmek!

Månedens drikke: Pepsi Max

Månedens beste kjøp: Innkjøp av ny pc

Månedens opptur: En ny, hel måned sammen med Yusuf <3

Månedens sang: Vinni - Sommerfugl I Vinterland

Månedens serie: One Tree Hill

Månedens personer: Yusuf <3

Månedens mat:

Månedens drikke: Tyrkisk te

Månedens bilde:

Skikkelig søndagskos sammen med mannen min, o slik skulle hver søndag ha vært <3

hugs
Anne

Jeg startet denne bloggen for å ha en plass hvor jeg kunne få ned mine følelser, fortelle om min hverdag og om forholdet til meg og Yusuf. Det har vært mange innlegg som har handlet om de problemene vi har møtt på veien, men samtidig innlegg hvor vi ikke fokuserer på problemene, men jobber med løsningene.

Det skal innrømmes at jeg i det siste ikke har blogget like aktivt som jeg gjorde før, og det har ikke noe med forholdet mellom meg og Yusuf å gjøre, selv om kanskje noen tror det. Vi er lykkeligere enn vi noen ganger har vært, det eneste er bare at jeg har mistet litt motivasjon til å blogge. Inspirasjonen har blitt litt borte, og det har ikke vært like lett å finne den. Når jeg endelig har funnet litt motivasjon og logger inn, så ser jeg noen ganger noen kjedelige kommentarer, og mange av dem har rett og slett blitt slettet. Når man ser slike kommentarer mister man på en måte motet igjen. Hva blir liksom vitsen?

Men nok syting og unnskyldninger fra min side. Dette betyr ikke at jeg sluttet med bloggen, men jeg prøver bare å si til dere at jeg enda er her, selv om det ikke alltid virker slik. Jeg skal prøve å bruke påsken til å endelig slappe av litt, samle opp litt energi, og jeg håper selv at jeg kommer tilbake på en dagligbasis på bloggen. Jeg savner bloggen min kjempe masse, jeg savner hele skrivestunden, bildene og ikke minst alle de gode kommentarene fra dere!

Håper dere ikke gir meg opp, jeg kommer sterkere tilbake, før dere aner det <3

hugs
Anne

Etter en lang, mørk og dyster vintertid, så ser man alltid frem til våren og sommeren, og ikke minst alle fargene som endelig er tilbake. Jeg har allerede funnet min favorittfarge, en farge jeg ikke har brukt så mye ellers!

Hva er din farge mot våren?

hugs
Anne

Dette er vel den første påsken jeg ikke reiser hjem, for jeg skal være å jobbe på Stjørdal. Det er i grunn litt rart å tenke på at jeg skal være her og ikke sammen med venner og familie, men det blir gjerne slik etter at man har flyttet til en ny plass, bygd sine nye kretser, startet jobb osv. Da er det liksom ikke alltid like lett å bare dra hjem en tur, selv om man skulle ønske det.

Derfor må jeg si det har vært kjempe koselig å få besøk av Therese i helgen! Hun kom hit på torsdagen og ble til i dag, og det skal sies at helgen har gått så alt for fort. Vi har koset oss hjemme i leiligheten, vi har ordnet litt hår, vi har hatt filmkveld, vi har hatt shopping, vi har hatt tapasdate og vi har montert sofa. Det hjalp meg å se frem til den påskeferien jeg har forran meg på Stjørdal, når jeg har hatt en slik herlig førpåskehelg med en av mine beste venninner. Det er så koselig at hun tar seg turen nedover hit og blir her, og alt er som før i gamle dager når vi begge bodde i nord-norge!

I går gikk vi en fin søndagstur ned til sentrum og spiste tapas til middag, noe som er utrolig godt og har blitt en tradisjon når Therese er på besøk

En annen tradisjon vi har laget er å kutte opp masse herlig frukt, og dynke dem med vaniljesaus. Dette er en kjempe god dessert, og den er fort og enkel å lage!

Som nevnt i det tidligere innelgget mitt, så har jeg drømt om å kjøpe ny sofa. I helgen ble dette faktisk virkelighet, ettersom at jeg fikk solgt mine to andre, så nå er jeg kjempe fornøyd her jeg sitter i kosehjørnet mitt! Det er enda litt kaotisk i leiligheten, ettersom at det er påske og hun som ville ha sofaene skal hente dem etter påske. Men når alt er på plass og er som det skal igjen, så skal jeg legge ut bilde av resultatet.

Ønsker alle en riktig fin påske! :)

hugs
Anne

Det er bestandig slik at når man flytter til en ny plass, så bruker man gjerne litt tid for å bestemme seg hvordan man vil ha det i hjemmet sitt. Jeg har vært litt frem og tilbake og ranglet mellom to stiler, men nå har jeg endelig en visjon for hvordan jeg vil ha det i hjemmet vårt.

Jeg vil prøve å selge de sofaene jeg allerede har, og kjøpe den som er på bildet under. Ei venninne av meg har nylig kjøpt den, og den var så utrolig fin! Og ikke minst så var den helt fantastisk å sitte i, jeg forelsket meg med første blikk! Og denne vil gli rett inn i stuen min, som kan være vanskelig å møblere, og jeg vil endelig få den kosekroken jeg alltid har ønsket meg. Jeg og Yusuf har også funnet en tv-benk vi kunne tenkt oss, så sakte men sikkert ta leiligheten en form vi begge har lyst på!

Når jeg plutselig får et syn på hvordan jeg vil ha leiligheten, så vil jeg gjerne gjøre det så fort som mulig! Men nå må jeg bare prøve å være tålmodig, for jeg kan ikke gjøre noe før jeg et for solgt den 3- og 2- seteren jeg allerede har..

Flere enn meg som elsker å kjøpe ting til leiligheten?

hugs
Anne

Etter at Yusuf fro tilbake til Tyrkia, så har timeplanen min vært fullbooket for å få tiden til å gå. Og jammen har det funket også! Det er akkurat fem uker siden at Yusuf måtte dra, og i denne tidsperioden har jeg jobbet en god del og rukket å ta turen til både Ålesund, Sarpsborg/Fredrikstad og Lillestrøm. Det er nesten godt å sitte hjemme i sofaen, og bare vite at det er helg og at jeg ikke skal noen steder!

Det som det meste av tiden min har gått til, det er jobbingen med Mary Kay. Jeg har opprettet eget firma, og mye av reisingen jeg har hatt i det siste har vært i forbindelse med Mary Kay. Jeg har hatt mange hudpleiekurs og jeg har vært på karriere konferanse, og jeg bare elsker denne jobben! Det er ikke noe som gleder meg mer enn å se fornøyde mennesker etter hudpleiekursene! Og jeg ser virkelig frem til å holde mange flere kurs fremover!

To snupper som kokser seg på en inspirerende karrierekonferanse!

For meg er det å jobbe med Mary Kay virkelig drømmejobben! Jeg føler meg utrolig heldig som for lov til å jobbe med hobbyene mine, og nå når Yusuf har dratt så er det perfekt for meg å holde fokuset på Mary Kay, i stedet for det store savnet (som likevel ligger gjemt bak Mary Kay). Men uansett hvor mye tid det går på jobbingen min, så skal jeg bli flinkere her!

Og forresten, kunne du tenkt deg å få et gratis hudpleiekurs? Ta kan du ta kontakt med meg på anne.elverum@gmail.com :)

hugs
Anne

Jeg ser jeg har fått spørsmål om jeg har sluttet å blogge, og jeg forstår godt at et slikt spørsmål har dukket opp. Jeg har vært skikkelig fraværende fra bloggen, for tiden min har blitt opphengt i andre ting. Mer om alt det spennende som skjer i livet mitt, skal jeg fortelle i et senere innlegg.

Denne uken dro Yusuf tilbake til Kemer for å jobbe, noe vi begge er kjempe glade for. Opprinnelig skulle han ikke jobbe, for han fikk et valg mellom å jobbe absolutt hele sommeren, eller ikke det å jobbe i det hele tatt. Vi ønsket selvfølgelig at Yusuf skulle jobbe, slik at dagene gikk fort for han og at han hadde noe å gjøre, men mest av alt så ønsket vi å søke besøksvisum til sommeren, slik at Yusuf kan få oppleve norsk sommer også. Vi prioriterte dermer besøksvisum og takket nei til å jobbe i Kemer, men de tok kontakt med Yusuf igjen. De ville gjerne at Yusuf skulle jobbe der, men han får fri for å dra til Norge når tiden er inne for det igjen. Så nå er planen fremover at han jobber i Kemer helt til den dagen han evt kommer på Norgesbesøk igjen, og han skal mest sannsynlig tilbake til Kemer når besøket er over!

For min del, så kommer det desverre ikke til å bli noen tur til Tyrkia før til høsten. Nå er det så mye som skjer fremover, og det er ikke lett å få fri fra jobben når det nærmer seg konfirmasjoner og 17.mai. Men jeg kunne ha tatt en tur på slutten av mai når det roer seg på jobben, men da er vi liksom så nært den tiden Yusuf kommer til Norge igjen. Så vi tenker å smøres oss med tålmodighet ti ekstra par ukene, for billettene er då dyre ned på den tiden, og så kommer oppholdet i tillegg. Det blir nok likere for oss å bare spare de pengene, så kan vi heller kose oss litt ekstra med sommerferie sammen i Norge.

hugs
Anne

Når Yusuf var her, så er det ikke til å legge skjul på at det kom noen uønskede kjærlighetskilo, som nå har vært her lenge nok. Jeg har fra og med i dag begynt med et treningsprogram som heter 30 Day Shred, som et laget av Jillian Michaels, om er kjent fra The Biggest Looser. Jeg vet flere som har begynt med dette, og har sett ulike resultater på blogger osv, så er kjempe motivert! Nå føler jeg at alt på kroppen bare henger og slenger, så er klar til å få det litt mer på plass!

Jeg har også lagt om kostholdet mitt, og det skal ikke bli så mye sukker fremover. Selvfølgelig må man unne seg noe når det er spesielle anledninger, men skal prøve å holde meg mest mulig unna. I dag prøvde jeg en oppskrift på lavkarbo pasta, som Charlotte hadde lagt ut på bloggen sin. NYDELIG!

Jeg er utrolig motivert nå, og jeg håper virkelig jeg klarer å få de resultatene jeg ønsker, og ikke minst holde dem! I fjor var det betennelsen i skuldera som gjorde at jeg kom ut av mitt mønster, så det bør ikke skje igjen!

hugs
Anne

Nå er det nesten to uker siden Yusuf måtte dra tilbake til Tyrkia, og jeg begynner å si til meg selv og andre at det er greit. Men noen ganger lurer jeg på om det egentlig er greit? Skal det liksom være greit at jeg og Yusuf ikke kan bo sammen i Norge?

Jeg synes at tiden etter at Yusuf dro har gått forrt og jeg har hatt en ganske hektisk timeplan for å holde med selv i aktivitet. Det værste er på en måte å komme hjem til en tom leilighet og være alene. Heldigvis så er Yusuf bare noen tastetrykk unna når jeg trenger å bli løftet opp fra kjelleren, og gud den mannen der vet virkelig hva som skal sier og gjøres for å få meg tilbake til den normale omverden. Når jeg hører latteren hans, så kan jeg ikke la være å begynne å le selv. Jeg kan le og le, helt til jeg gråter. Noen ganger representerer disse tårene et latterannfall som ikke kan stoppes, men andre ganger er det gledeståres som blir omgjort til sorg.

Når Yusuf var her i Norge, så var det ingen tvil om at forholdet vårt gikk mange steg fremover. Men etter at han dro tilbake, så føles det som at vi har måtte gå noen steg bakover. Jeg er i avvennings perioden, og alt jeg har er en telefon og noen ganger Skype. Apropo Skype, det må sies at det er stusslig å være tilbake i dette internett forholdet, selv om vi er heldige som igjen har Skype. Jeg kan ikke fordra den dårlige kvaliteten, skurringen i bakgrunnen og den dårlige forbindelen. Man kan si at datene våre ikke er det samme lengre, når alt vi har er hverandre på en skjerm forran oss, begge snakker med forskrudde alienstemmer og det mest brukte ordet blir hæ, pga dårlig forbindelse..

hugs
Anne

Når jeg er alene på kveldene så setter jeg gjerne på litt akkustisk musikk, mens jeg drømmer meg bort til en helt annen verdensdel, hvor jeg kan nyte livet sammen med Yusuf. I kveld kom over denne nydelige cover versjonen av The One That Got Away, hva tycks?

hugs
Anne

Da har jeg kommen meg igjennom noen dager uten Yusuf, og det har ikke vært det letteste jeg har gjort. Men det går bedre og bedre for hver dag. Som jeg har sagt tidligere så har jeg han jo, selv om jeg ikke har han akkurat her sammen med meg i Norge.

Dagene mine er egentlig ganske fulle med planer, og jeg jobber for å få tiden til å gå. Men hjemme i leiligheten er det et tomrom som merkes hver gang jeg går over dørstokken, for alt er liksom så stille og trist. Rundt i leiligheten ser jeg mye som minner meg om Yusuf, og for noen kunne det kanskje se ut som at Yusuf enda bodde her. Jakken hans henger enda på knaggen, og man snubler nesten i skoene hans når man går inn døren.

På badet har Yusuf etterlatt en boks med noen små resten av hårgele, som Yusuf bare har sagt jeg kan kaste. Men uasnett hvor stor den plass den boksen tar, uansett hvor unyttig den er på badet nå, så får jeg ikke meg selv til å kaste den. Jeg føler liksom at om jeg gjør det, så fjerner jeg de fysiske bevisene på at Yusuf har bodd her, og jeg føler at jeg pakker han ut av livet mitt. gir det noen forståelse for dere i det hele tatt?

Tidligere i dag når jeg skulle sette på en vaskemaskin, så ser jeg plutselig noen av Yusufs klær blandet inn i mine klær. Jeg fikk et lite støkk i meg og jeg hadde mest lyst å gli ned på baderomsgolvet og gråte. Jeg skal innrømme at tårene kom, men det var heldigvis ikke noe mer hysterisk enn det. Jeg vet det kanskje høres latterlig ut for noen at jeg er så følsom, for det er jo mange der ute som har det verre enn meg, og opplever ting som er mye verre enn dette. Og for å gjenta meg nok en gang, jeg har han jo enda! Yusuf er fortsatt mannen min, Yusuf elsker meg og vi snakker jo flere ganger om dagen. Noen ganger tar jeg meg selv i å snakke om Yusuf som at han ikke er i denne verden lengre, noe som blir helt feil.. Men jeg må bare ta en dag om gangen og vende meg tilbake til det å måtte bo alene en liten stund til. Men det viktigeste av alt, så må jeg huske at for hver dag som går, så er jeg en dag nermere Yusuf og vår fremtid sammen <3

hugs
Anne

Tusen takk for alle de gode tilbakemeldingene på det forrige innlegget, og all støtten dere gir meg. Mange av leserene mine er jo i samme situasjon som meg, og vet godt hvordan jeg har det, og da vet man liksom hva man skal si for å løfte opp andre på en mindre god dag.

Jeg har fått mange gode kjennskaper via bloggen og det å være i denne situasjonen, og jeg tror ikke jeg hadde klart meg halvparten så bra om jeg hadde vært foruten. Det er som at vi står sammen om dette. Vi deler både gode og dårlige erfaringer, hjelper hverandre i tunge stunder og er alltid der for å høre gledene.Dette liker jeg!

Det er utrolig kipt å tenke på at livet mitt er på vent, og at jeg og Yusuf ikke kan være der vi vil være i forholdet vårt. På grunn av de reglene som er, så har ikke vi sjans til å søke familiegjenforening på nytt før i 2013. Og vi er bare et par av utallige par i Norge som blir stoppet, og det er kjempe mange familier som ikke får lov til å leve som en familie.

På selve Valentinsdagen demostrerte Grenseløs Kjærlighet utenfor Stortinget, og om du trykker her, så kan dere lese hva demostrasjonen gikk ut på og utrolig mange gode argumenter. Selv skulle jeg ønske at jeg hadde kunne stilt opp på denne dagen, men er glad det var mange andre som hadde mulighet til det!

hugs
Anne

Ja kjære lesere, jeg vet ikke helt hvor jeg skal med dette innlegget. Jeg vet forresten heller ikke om dette blir noe særlig til innlegg heller, for nå føler jeg bare for å få ut alle de følelsene som ligger og trigger i meg.

I dag var Yusuf's siste dag i Norge for denne gangen, og både jeg og Yusuf har jo hele tiden visst at denne dagen ville komme, desverre. Men uansett hvor mye man forbereder seg på en ting, så blir det likevel et lite sjokk og følelsene klarer man bare ikke å skjule når det først kommer til stykket.

I går kveld hadde jeg og Yusuf en utrolig koselig "siste kveld", hvor vi bestilte mat, koset oss med snop og den tradisjonelle fredagskosen med TV. Klokken begynte å tikke og vi mimret litt over oppholdet. før vi måtte begynne å fylle kofferten, som jeg ikke kunne ha misslikt mer. Den kofferten har jeg sett på i nesten to dager med avsky, for den skal liksom få lov til å bli med Yusuf hjem til Tyrkia, mens jeg skal få lov til å være hjemme alene med bare minnene? Hvor er liksom meningen med det?

Den følelsen jeg hadde når jeg satt på senga på soverommet, for å hjelpe Yusuf med hva han skulle pakke og ikke pakke, var helt for jævlig. Det var bare helt hjærteskjærende å se han ta klærne ut fra kurvene, brette dem og snakke høyt om han trengte det med seg eller ikke. Alt jeg klarte å gjøre var å se ned i golvet og si til Yusuf at dette kjentes virkelig innvendig, så kom tårene. De bare rant og rant, selv om jeg selv skulle ønske de bare kunne stoppe. Men på en annen måte var godt å få ut litt følelser og få trøsten av Yusuf og få gjort unna det værste, så blir det ikke fullt så ille når jeg og Yusuf må si farvel på flyplassen igjen. Der tok jeg feil..

Alt på flyplassen skjedde liksom så fort, og jeg sitter her og føler det var så mye mer jeg egentlig ville si til Yusuf før han måtte gå igjennom sikkerhetskontrollen. Broren til Yusuf reiste sammen med Yusuf, og jeg er glad Yusuf slapp å reise alene, så var liksom hjemturen litt lettere for han. Men bare nå når jeg ser tilbake til da Yusuf forsvant fra synet mitt, får tårene til å komme tilbake. Og de følelsene jeg hadde, og de tårene som var tidligere, de var så tunge. Jeg kan med hånden på hjerte si at det føles mye verre ut nå å se at Yusuf forlater meg, og jeg plutselig er alene etter 3 mnd og er den som er igjen, enn når det liksom er jeg som forlater Yusuf i Tyrkia. Men nå er jeg i værtfall en erfaring rikere og vet hvordan Yusuf har hatt det alle disse gangene, og Yusuf har fått se hvordan det er å være den som forlater også.

Med vilje hadde jeg ikke sminket meg før vi dro på flyplassen ,for det ville bare vært et dødfødt prosjekt. Og jeg måtte i mot min vilje akseptere at Yusuf skulle reise nå, og jeg måtte hjem og ordne meg for jobb. Det var bevisst at jeg satte meg på jobb for at jeg skulle slippe å dra rett hjem alene og tenke på savnet, men heller ha fokuset på noe annet igjen. Det skal sies at jeg angret meg bra når jeg var noenlunde klar til jobb igjen, men det var godt når jeg kom på jobb og hadde kundene mine. Og jeg er så glad jeg jobbet med Linda, som nå kjenner meg såpass at hun på en måte vet når hun kan si noe og ikke si noe. Så vi snakket om alt annet enn Yusuf, men når hun var ferig på jobb og jeg skulle stenge, så kom hun tilbake til jobben for å høre hvordan det gikk med meg etter en endt dag. Linda, du aner ikke hvor mye jeg setter pris på at du tenkte på meg og gjorde det for meg! <3

Etter jobb dro jeg til svigersøster og unngikk leiligheten, men før eller siden må man jo vende til det redet jeg og Yusuf har tilbringt tiden vår. I gangen møtes jeg av Yusuf sko, og jeg ser mot sofaen hvor en ellers glad, kjekk mann har sittet og ventet på meg, og spørr med sin smilende stemme hvordan jeg har hatt det på jobb. Men jeg vet jo at han ikke er der igjen, men likevel føler jeg en anelse av skuffelse. På badet ser jeg at Yusuf har glemt igjen tannbørsten sin, og genseren han brukte i går har han hengt over skittentøyskorgen. Ikke farsken om den skal vaskes, så den tar jeg med meg i stuen, hvor jeg ser tekoppen som Yusuf ikke rakk å bli ferdig med før vi måtte kjøre til flyplassen.

Nå har jeg satt meg i Yusuf's krok, med Yusuf's puter og pledd og har nettopp snakket med han på telefonen. Genserne er trygt ved min side, og jeg håper virkelig at lukten av han vil holde en stund fremover. Yusuf har kommen trygt hjem til familien, men sier det er rart å være i Tyrkia igjen. Og jammen synes jeg at det er rart at han plutselig er der.

Jeg er veldig forberedt på at den første uken her, den kommer til å bli tung den. Nå må jeg venne meg til å være gressenke på ubestemt tid, og venne av meg de hverdagsrutinene jeg og Yusuf har laget sammen. Alt rundt meg komme jo til å minne meg om han, men jeg må prøve å være sterk og fuksere på det positive. For selv om Yusuf ikke er her igjen, så har jeg han jo! Og vi har hverandre, vi er her alltid for hverandre og vi elsker hverandre. Sammen venter vi på å bi ferdig med dette umenneskelige livet vi lever nå, kun for at vi vil være sammen med den personen vi elsker, og i vårt tilfelle som vi også er gift med! Men sammen venter vi på en bedre fremtid, hvor vi slipper dette, og herregud jeg håper det blir snart!

Beklager dette lange, og kanskje ulogiske innelgget jeg legger ut nå, men det er så godt å bare få det ned en plass og slippe det ut, og da er det perfekt å gjøre det til dere. PS: Takk for tålmodiugheten!

hugs
Anne

Kjære, søte lesere, gratulere så masse med Valentines Dagen! Selv er jeg overlykkelig for at jeg og Yusuf kan være sammen denne dagen, og han har kjøpt nydelige roser til meg. Den mannen der vet virkelig hvordan han skal smelte hjerte mitt!

Selv er jeg utrolig blakk og venter på lønning, men nå mens Yusuf er ute så driver jeg og overrasker han med en bedre middag, og jeg overrasker han med litt av mine bakekunstner. Det er ikke mye mer som skal til for å glede andre :) Men for meg så er det heller ikke viktig å kjøpe dyre gaver til hverandre denne dagen heller, jeg liker bare at man har en dag hvor man kanskje koser seg ekstra mye sammen og kan vise de man er glad i hvor mye de egentlig betyr for en i livet!

Hvordan har din dag vært så langt?

PS: For å vise mine kunder i Mary Kay hvor mye de betyr for meg, så gir jeg dem 30 % rabatt på alle varer, KUN i dag! Om det kunne være et tilbud for deg også, så kontakt meg på anne.elverum@gmail.com

hugs
Anne

Uansett om man vil ha denne jobben på heltid eller deltid, så er dette den beste jobben, og jeg er stolt av å kunne være en del av dette! Tenk å ha muligheten til å bestemme sine egne arbeidstider, og kunne ha like god tid til familie som jobb! Og ikke minst, man jobber med noe man trives med og interesserer seg for! :)

hugs
Anne

Nå er det ganske nært morsdag og Valentine, og har du kanskje enda ikke funnet den rette gave? Jeg vil anbefale Satin Hands fra Mary Kay, som består av tre produkter som gir deg silkemyke hender! Dette er en klar favoritt, og er spesielt godt for hendene på denne årstiden. Produktene er parfymefrie, og hand softener kan bruker til utrolig mye. Har skrevet om den tidligere også, men tar det en gang til :)

Hvordan man bruker settet: 

Man begynner å massere hendene godt inn med Hand Softener Cream. Dette er en bakteriedempende bivoks, som fungerer veldig godt til eksem, psoriasis, kløe, irritasjoner og ellers tørre området på huden.

Neste steg er Hand Scrub, som jeg brukte rett på Hand Softener Cream. Dette er et produkt som skrubber hendene og tilfører fuktighet. Etter å ha massert den godt i hendene og rundt neglebåndene, så skyller jeg den av med rent vann. PS: Selv bruker jeg den også på føtterne, som mine tørre hæler elsker!

Nå er hendene mine klar for den avsluttene Hand Cream, som hjelper til med å holde behandligen ved like. Den gir fukt opp til 24 timer, og jeg påfører den ellers ved behov.

Jeg kjører tilbud på den nå i februar, så er bare å ta kontakt på anne.elverum@gmail.som for mer info, eller ta en titt innom siden min på Facebook :)

hugs
Anne

Jeg driver på med mye frisør- og sminkeprodukter, og jeg vet at flere og flere velger å handle på nett, hvor man finner unike tilbud. Men det som er litt skummelt, det er at man egentlig ikke vet hva de produktene er eller inneholder? For ute på nettet finnes det utrolig mange userriøse forhandlere, som kopierer produkter, og noen kan være helsefarlige.

Jeg leste denne artikkelen på NRK sine nettsider, og jeg ble ikke mindre skeptisk av det! Tenk dere å kjøpe en lipgloss, som viser seg å være etsende og giftig?! Anbefaler alle sammen å lese denne gjennom denne artikkelen, og gjennom de ulike punketene som kan være verdt å spørre seg selv om, før man tenker å gjøre et slikt "kupp" for å spare noen kroner..

Bilde fra nrk.no

hugs
Anne

Det er desverre litt stille på bloggfronten, for jeg føler jeg ikke har så mye å blogge om. Hverdagen til meg og Yusuf er liksom så normal og vanlig, om man kan kalle det det, og føler kanskje det er litt kjedelig å blogge om bare hva vi gjør, eller? Vet liksom ikke helt hva dere vil lese mer eller mindre av, så nå har dere jsansen til å si akkurat hva dere vil ha!

Ellers så begynner formen min å bli mye likere, men her i natt hadde jeg en opplevelse jeg aldri har opplevd før. Jeg våknet opp til flere ganger på natta, og åpnet øyene til et rom som bare snurret og snurret! Og jeg som ikke liker ting eller karuseller som bare snurrer og snurrer, dere kan tro jeg følte meg ganske kvalm.. Det henger litt igjen nå i dag, og aner ikke hva det kan være. Håper bare denne elendigheten gir seg snart, vil være 100 % frisk igjen!

Vil bare avslutte med å si at jeg synes enda det er kjempe koselig å få lesermail av dere, og prøver å svare dere fortløpende! :)

hugs
Anne

Forrige uke var det Vinni som rørte meg, men denne lørdagen er det Halvdan Sivertsen som får meg til å tørke tårer. Teksten er nydelig og går rett inn til hjertet, og dette viser bare hvor stor Halvdan egentlig er. Fantastisk norsk tolkning, som jeg tror rører nordmenn flest!

Hva synes du om denne tolkningen?

hugs
Anne

Formen har vært ganske hengslete en god stund nå, men takket være en super mamma så begynner det å snu seg! Energien er tilbake, nå er det bare siste rest av hoste og heshet som skal bort, før jeg endelig kan fortsette treningen som jeg så fint begynte på.

Jeg har hatt noen gavekort liggende fra jobben, og jeg har hered løst dem inn for å få noen nye sko, som blir smashing til neste zumba time! Liker at de er rosa og søt, og de kommer til å føles mye bedre mot golvet, i forhold til fotballskoene jeg har brukt til nå..

Håper jeg er friskmeldt til uken, slik at jeg får testet ut disse herlighetene til fengende rytmer!

hugs
Anne

Når jeg endelig klarte å kave opp den energiløse kroppen min fra sengen i morgest, så hadde Yusuf stelt i stand en nydelig søndagsfrokost til oss. Han er bare helt utrolig den mannen der, og han har virkelig skjemt meg bort på best mulig måte nå når jeg har vært syk! Det er stygt å si det, men jeg har sagt til Yusuf at jeg nesten håper han kan bli syk en gang, slik at jeg kan vise han hvor deilig det er å slippe å være alene når man føler seg som værst, og vise hvor godt det er å ha noen som hjelper deg når du trenger det. Han har hjulpet meg med så mye og har frigitt mange byrder, og jeg er evig takknemlig for det!

Formen er enda ikke helt på topp, og det var ren nytelse å våkne opp til dette synet, hvor jeg bare kunne legge meg til rette i sofaen og nyte en film med min kjære <3

Noe som både jeg og Yusuf liker, det er at det bare blir lysere og lysere for hver dag som går. I dag var det skikkelig sol ute, men desverre har ikke vi hatt muligheten til å være ute i godværet. Håper bare at jeg kan bli 100 % frisk snart, slik at vi kan få vært litt ute før Yusuf må reise tilbake til Tyrkia..

hugs
Anne

Trr Vinni rørte flere enn Halvdan Sivertsen med denne tolkningen av Sommerfuggel I Vinterland. Den er rett og slett fantastisk, og det er kjempe kult å se hvordan man kan vekke til livet gamle slagere!

¤ Hva synes du om tolkningen?

hugs
Anne

Fredagskveld er kanskje den beste tiden i løpet av uke, hvor jeg kan krype sammen i en sofa og kose meg med kveldens herligheter på TVen. Det beste per dags dato er at også Yusuf har falt for denne tiden, og vi begge koser oss med hverandres selskap og The Voice. Jeg digger virkelig dette konseptet og jeg synes det er ganske gøy å høre på mentorene og deres argumenter for at deltakeren skal velge dem!

Jeg elsker å kose meg litt ekstra på disse kveldene, og fant derfor frem litt smågodt, som by the way er favoritt over alle favoritter! Etter å ha satt det frem på bordet, gikk jeg for å ordne meg en C-vitaminshot, og under ser dere hva som ventet meg når jeg kom tilbake i stuen..

Ser ut som at jeg ikke er den eneste som liker fredagskosen og det som hører med!

hugs
Anne

Jeg ligger utslått på sofaen andre kveld på rad, og føler jeg er helt tom for krefter. Det kjennes godt på kroppen at jeg brygger på noe, og det føles som at jeg snart hoster opp lungene mine. Da kan dere tro det er godt å ha en god Yusuf her ved min side, som er så snill og passer på meg og pleier meg!

Jeg kunne ha drømt om en fridag fra jobben, selv om det nylig var ferie. Men jeg prøver å jobbe så mye ekstra som jeg kan, slik at lønningskravet til UDI ikke blir noen problem! Bedre med litt for mye enn for lite igjen, og det er i værtfall mye motivasjon til jobbingen fremover. Men skal ærlig sies at jeg gleder meg til søndag!

Så resten av kvelden så er det  tv-serier som blir prioritert, og jeg skal kose meg med litt snop og Pepsi Max, samtidig som jeg kan synes litt synd på meg selv :)

hugs
Anne

Som dere kanskje har fått med dere, så har jeg begynt å jobbe med Mary Kay. Dette er drømmejobben min, og det er alltid en glede for meg når jeg får besøke andre og holde et gratis hudpleiekurs for dem! :)

Nå i januar så har jeg mange gode tilbud, og tenke å dele dem med dere:

Rens og fukt skreddersydd for din hud!
Totalpris 575,- (Ordinærpris 720,)

Dag- og natt-serum gir pleie og beskyttelse til din hud hver dag!
Totalpris: 800,- (Ordinærpris: 995,-)

Microdermabration Set bekjemper fine linjer, gjør porene mindre og gir deg strålende jevn hud!
Totalpris 660,- (Ordinærpris 820,-)

Leppesettet skrubber leppene dine varsomt og gjør dem herlig myke!
Totalpris 275,- (Ordinærpris 340,-)

Ved hjelp av Timewise Mirakelsettet (rens, fukt og serum) får du en velpleid hus! Settet er skreddersydd til din hudtype!
Totalpris 1380,- (Ordinærpris 1715,-)

Silkehåndspakken, som gir deg velpleide og myke hender! Pakken består av 3 produkter med unikt bruksområdet. Disse produktene er parfymefrie.
Totalpris 480,- (Ordinærpris 598,-)

Lik gjerne siden min på Facebook om dere vil holde dere oppdatert på nyheter, og annen produktinformasjon. Om det er noe dere skulle lure på så er det bare å ta kontakt på anne.elverum@gmail.com, eller via Facebook-siden hvor mobilnummeret mitt er også. Kanskje du kunne tenke deg et gratis hudpleiekurs av meg? :)

GOD HELG!

hugs
Anne

Disney filmer er noe av det kosligeste jeg vet om! Jeg har samlet på klassikerene en god del år nå, og kan nesten skryte på meg en komplett samling! Men Løvenes Konge var min ynglingsfilm som barn, og har alltid hatt en spesiell palss i hjertet mitt. Jeg har alltid elsket den, og jeg kommer nok aldri til å bli lei. Nå i disse dager går jo denne på kino i 3D, så jeg, Yusuf, svigerbror og søster, tok turen inn til Trondheim for å se den i går.

3D effektene var bedre enn de jeg har sett på tidligere filmer, og jeg koset meg virkelig under denne filmen. Det var som at jeg levde meg tilbake til mine barndomsår, når jeg kunne se denne filmen om og og igjen, og synge med på sangene som man fort kunne utenat. I denne filmen er det både latter og sorg, og det skal ærlig innrømmes at det dukket opp en tåre i går på det tristeste.

Midt under filmen så fikk den noen lydproblemer, og det såg ut som om kinopersonellet ikke skulle få til å fikse det. Men etter ca ti minutter fikk de spolt tilbake og orndet lyden, og som en plaster på såret så fikk hver person to gratis bilettet til valgfri film, så det hele var egentlig en vinn-vinn situasjon for oss i går! Jeg og Yusuf skal i værtfall benytte oss av to nye kinoturer før han reiser hjem!

hugs
Anne

I dag er det akkurat en måned til at Yusuf reiser tilbake til Tyrkia, og jeg kan ikke tro at vi har vært sammen i hele 74 dager i strekk! Jeg synes verken at tiden har gått fort eller sakte, men nå når man vet at avreisedatoen nærmer seg, så er jeg helt sikker på at de neste 31 dagene kommer til å fly av sted!

Det kommer til bli en helt uvant situasjon for meg når jeg skal bo alene igjen, for jeg har blitt vant til å ha Yusuf her sammen med meg. Han sjemmer meg virkelig bort når jeg jobber sent, for da er det alltid noe godt å komme hjem til. Det er deilig at han er den siste jeg ser når jeg sovner, og også den første jeg ser når jeg våkner. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal sette ord på det, men det er bare så godt å ha han her! Bare det å handle sammen er en fryd, og jeg hadde aldri trodd at det kunne vise store gleden.

Den første uken uten Yusuf kommer nok til å bli den værste, men jeg har allerede ordnet to reiser som jeg kan se frem til! Den første helgen i mars skal jeg reise til Ålesund for å besøke søte snupper, og holde et gratis hudpleiekurs fra Mary Kay. Gleder meg utrolig mye til å se jentene der igjen, for jeg koset meg fantastisk mye sammen med dem sist!

Den tredje helgen i mars så tar jeg turen til Oslo/Lillestrøm, hvor jeg skal på konferanse i forbindelse med Mary Kay. Jeg reiser sammen med "svigersøster" Nora, og jeg gleder meg utrolig masse til en weekend tur med henne! Her er det mulighet for dere som er i område til å få et gratis hudpleiekurs, så da er det bare å ta kontakt på anne.elverum@gmail.com!

Dagens middag, noe av det beste jeg har smakt og jeg elsker auberginer!
 

hugs
Anne

Jeg tror faktisk ikke at jeg kunne ha startet denne lørdagen bedre. Søte Cecilie fra Ålesund kom til meg, og vi fikk spist en liten frokost, etterfulgt av rask update før jeg kjørte henne til flyplassen. Hun skulle reise til mannen sin i Tyrkia, og vet dere hva? De fikk innvilget familiegjenforening på fredagen, og jeg er så utrolig glad på deres vegne! Det er ikke verst å få en slik beskjed på selveste fredag den 13.! Dette fortjener de virkelig, og neste lørdag reiser de sammen til Norge, hvor de skal tilbringe den første natten hos oss på Stjørdal.

Jeg gleder meg utrolig masse til at de kommer, slik at jeg endelig kan treffe mannen til Cecilie! Vi skal kose oss sammen med god mat, og søndagen tar vi turen til Trondheim for å lunsje sammen med de andre tyrkerjentene. Håper dagene går fort!

PS: God helg søtiser :)

hugs
Anne

JUNI

Jeg og Yusuf tilbragte over en uke sammen i Kemer, hvor været var opp og ned. Vi trengte virkelig denne tiden sammen, for ventetiden gikk oss skikkelig på nervene. Jeg ringte UDI dag inn og dag ut, men det var ikke noe nytt. Jeg tok en pinsehelg i nord-norge med familien, og på slutten av mnd fikk jeg en skikkelig nedtur, når jeg fikk høre jeg hadde betennelse i skulderen.

JULI

Jeg var sykemeldt hele måneden, uten noen fremgang. Jeg følte meg hjelpesløs, og at jeg ikke finn den hjelpen jeg trengte. Tiden gikk til soving og leseing av bøker, egenpleie fra Anette, og jeg fkk besøk av svigersøster fra nord-norge. På slutten av mnd reiste jeg til nord. hvor jeg fikk noen kortisonsprøyter, og jeg var i bryllup til venninnen min.

AUGUST

Jeg hadde noen siste dager i nord-norge, før jeg returnerte til trøndelag. Jeg var begynte å jobbe 50 %, for skulderen var enda ikke helt som den skulle. Jeg ringte UDI annen hver dag, siden det nå hadde gått 12 måneder, som var behandlingstiden. Jeg savnet Yusuf stort og følte meg ensom, men Yusuf gav meg en opptur til bursdagen min. Jeg tok en tur til Tromsø for å feire bursdagen til nevøen min, og for å få tankene på noe annet.

SEPTEMBER

Jeg deltok i Anette's babyshower, som var en helt ny og koselig opplevelse! Det ble roadtrip med jentene for å besøk Wenche, og jeg var meldt opp til svenneprøve. Nok en gang måtte jeg gøre noe nytt, og klipte meg derfor lugg. Savnet etter Yusuf var enormt og frustrerende, ettersom at vi var på overtid hos UDI. Dette var måneden jeg beynte å jobbe meg Mary Kay.

OKTOBER

Okotber, hva kan jeg si? Dette var den verste måneden noen sinne, samtidig som den var utrolig god. Jeg og Yusuf fikk avslag 5. oktober, pga for lite inntekt. Dette knuste meg, men jeg brukte frustrasjon til å gjøre en god svenneprøve, som jeg bestod. I en liten gave til meg selv, invisterte jeg i Hairtalk extensions, og er strålende fornøyd meg langt, fint hår! Jeg fikk også opplæring på Mary Kay og mamma kom på besøk. På slutten av måneden hadde jeg en fantastisk og ubeskrivelig helg i Ålesund!

NOVEMBER

Når livet føles helt på bunn, så er det bare en vei videre, og det er oppover! Jeg fikk tatt meg to uker i Tyrkia hos Yusuf, og vi dro sammen til Norge. Yusuf fikk innvilget besøksvisum, og skulle få lov til å være hos meg helt til februar. Dette trengte vi virkelig nå!

DESEMBER

Desember kom, og jeg la bloggen til sides. Jeg og Yusuf koset oss som mann og kone, og følte oss heldige som hadde muligheten til å føle litt på hvordan vår hverdag ville bli fremover. Desember betyr julebord, julekos, julebrus og juleferie. Dette var vår første jul sammen i Norge, og Yusuf synes det var spennende å se hvordan julen var for oss. Vi koset oss sammen med familien, og jeg var utrolig glad for å treffe vennene mine igjen <3

hugs
Anne

JANUAR

Jeg tilbragte den første uken av januar i Tyrkia sammen med Yusuf, og familien hans. Når jeg kom hjem startet jeg på Nikita Stjørdal, hvor jeg stortrivdes! For å prøve å gjøre lengselen lettere, drev jeg å kjøpte mye nytt og gjorde klar leiligheten til at Yusuf kunne komme.

FEBRUAR

Vintermånedene er lang, og februar er intet unntak. Startet mnd med å få iPhone 4 til 1 kr fra en fantastisk Telenorselger, i midten av mnd var jeg frustrert for at jeg og Yusuf ikke kunne være sammen på Valentine's Day, men han overrasket meg med å levere meg blomster på jobben! Trengte også en forandring, så fikk ny hårfarge og helt ny frisyre.

MARS

Som mange andre jenter, så føler også jeg meg vell når jeg får litt egenpleie. Søte Anette la på meg vakre negler, og beste Therese kom på besøl fra nord-norge. Jeg oppdaget lavkarbo og begynte på dietten, samt trening. På slutten av måneden bestilte jeg meg en tur til Tyrkia, så begynte å telle ned dagene til reisen i mai!

APRIL

For en måned! Jeg og familien i trøndelag begynte en tradisjon med søndagsmiddager, som var utrolig koselig og spennende. Jeg fikk besøk av mamma, og det nærmet seg påskeferie. Søte Ålesundssnupper kom på besøk, og jeg dro hjem til nord for å feire pappas bursdag. Når jeg kom tilbake til Stjørdal, så var våren på god vei.

MAI

Cecilie kom til meg etter hun hadde vært i Trykia, og sammen dro vi til Solsiden for å treffe andre tyrkerjenter og nyte den første solen. Ellers gledet jeg meg utrolig masse til å reise til Yusuf, og jeg fortsatte treningen for å overraske Yusuf med min nye kropp. På slutten av mnd kom endelig avreisedatoen, og jeg var helt i hundre!

hugs
Anne

Månedens opptur: Første jul med Yusuf i Norge <3

Månedens sang: Adele - Someone Like You

Månedens serie: Kongen Av Queens

Månedens personer: Yusuf <3

Månedens mat: Fylte auberginer

Månedens drikke: Julebrus

Månedens beste kjøp: Julegaver til alle kjære

Månedens bilde:

hugs
Anne